Husmorferie
“Jeg skriver dette fra et hotellrom i byen jeg bor i. Det er fredag ettermiddag. Jeg har husmorferie.”
Sånn begynner den teksten i boka Pusterom for mamma som handler om husmorferie. Etter at vi fikk barn, har jeg vært på noen sånne. Og hver gang jeg har delt på Instagram at jeg er på husmorferie, har jeg mistet følgere.
Hva handler det om?
Jeg tror det handler om at fenomenet husmorferie berører noe veldig sårt. Det pirker borti et ømt punkt, et vondt sted, et stort behov som mine mødrefølgere har, om mer alenetid, mer egentid, mer RO, og en reell sorg over den man var før man fikk barn. Jeg kaller det spøkefullt for husmorferie, men det er akkurat det det er. Vår tids husmorferie, av den varianten som faktisk er mulig å få til i en travel småbarnshverdag med minimalt med avlastning: 24 timers hotellopphold helt alene, i egen by.
Når jeg deler om husmorferie, er det ikke for å vise hvor privilegert jeg er, selv om det er akkurat det jeg er. Det er for å vise at det mulig å få til. Det er for å gi et konkret eksempel på hvordan det ser ut å ta oppriktig vare på seg selv som menneske og som mor. Det er for å vise alternative måter å få avlastning på, i et samfunn og en tid der landsbymentaliteten har forsvunnet helt.
Husmorferie handler i praksis om å ta seg en real pause fra hverdagen for å lade batteriene, sove, tenke lange tanker, få et miljøskifte, gjøre noe som gir livsgnist, lytte til sin egen kropp og egne behov og sette dem først – alle de tingene det ikke er rom til i hverdagen ellers.
Noe av det mest åpenbare her, er at husmorferie forutsetter at det fins en partner eller ektefelle eller et familiemedlem eller en annen tillitsperson som kan ta ansvar for ungene mens du er borte. Som regel er det partneren. Og ikke alle er gift eller sammen med en partner som ser verdien av husmorferie. Kanskje gjelder det noen av følgerne mine, de som forsvant.
Kanskje handler det også om at fenomenet husmorferie berører noe veldig eksistensielt: Hva er jeg verdt som menneske? Er jeg verdt de pengene og den tiden det koster familien min at jeg er bortreist på hotell i ett døgn? Det finnes allltid andre ting det er viktigere å bruke pengene på, andre ting som presser mer å få gjort.
“Ei natt på hotell kan for noen virke som sløsing med penger, en sum man ikke har råd til. Det har vi ikke heller, hvis sporadiske netter på fine hotell i byen man bor i, er en indikator på et tilsvarende høyt forbuksnivå. Men det er ikke tilfelle. Vi reiser for eksempel ikke på dyre familieferier, vi prioriterer husmorferier og staycation for de voksne, og lar sommerferien være hakket mer spartansk. Vi kjører en gammel bil, bor i et lite hus og handler på den matbutikken som er billigst. Men når husmorferie står på planen, er det bare å klinke til.”
Jeg vet ikke om noen andre som praktiserer husmorferie på denne måten. Kanskje er det janteloven som stikker seg frem – vi skal ikke tro vi er noe, derfor forteller vi ikke omverdenen at vi bor ei natt på hotell helt alene. Men jeg vet om flere som har ønsket seg en tjuefire timers husmorferie i bursdagsgave – og fått det. Og jeg kan oppriktig talt ikke se for meg at det er noen mødre som ville bli skuffet over å få en sånn gave.
Så hva er en husmorferie? Hva er det som gjør den så verdifull for småbarnsmødre spesielt? Hvis du er en av de skeptiske, eller er gift med en, eller bare vegrer deg for å bruke “så mye penger på å sove i ei seng jeg kan sove gratis i hjemme” (ja, noen har sagt en variant av det); her er hva jeg snakker om når jeg snakker om husmorferie (og mens du leser, husk at dette ER mulig å få til for deg også):
Det er:
å kunne sove på tvers i en seng med mykt sengetøy som allerede er oppredd
å kunne sove en natt uforstyrret, med 100 % garanti om at ingen babyer eller barn vil vekke deg
å kunne sove til du våkner av deg selv
å spise hotellfrokost, med alt det innebærer av fristende mat, pen oppdekning, behagelige omgivelser og god tid
å ha tid til BÅDE dusje, ta en lur, lese en bok, skrive litt i en dagbok, rusle en tur, sitte på kafé, spise middag i fred og ro, trene, se en film, legge planer, drømme for fremtiden, strikke eller hva det måtte være som fyller tanken din, uten å overhodet bli forstyrret av egne barn eller lyden av dem.
å kunne kjenne etter: hvem ER jeg egentlig, når jeg ikke har barn? Hva er det jeg savner fra livet før barn, og hvordan kan jeg få til mer av det i livet som er nå?
Å for en gangs skyld kunne vise ungene at noen andre enn mamma (les: pappa) er i full stand til å både lage middag, smøre brødskiver, skifte bleie, trøste, bære, bysse, leke, lese, pusse tenner, bade og legge
Å kunne gi partneren fritt spillerom til å være hovedforsørgeren, og kjenne på mestring i forhold til akkurat det
Å kunne kjenne på savn etter ungene og en takknemlighet over hverdagen fordi man fikk en SKIKKELIG pause.
Å kunne reise bort uten at det kveler verken familieøkonomi eller hverdagslogistikken
Å føle seg som et menneske og ikke bare mamma.
Vel anvendte penger, vel anvendt tid.
(For noen er prisen det koster for ei natt på hotell bare en helt umulig kostnad, i en allerede spartansk hverdag der man snur på hver eneste krone. I boka har jeg skrevet om en alternativ husmorferie som koster en tidel av prisen, men gir mye av samme effekten: hotellfrokost og en halv dag fri.)
“Klokka nærmer seg sju, og jeg vet at der hjemme er en pappa i ferd med å sjonglere legging av barn med ulike leggerutiner. Jeg setter mobilen strategisk på lydløs og legger den med skjermen ned på nattbordet. Vurderer om det er innafor, sånn miljømessig, å ta enda en varm tropisk dusj.”
Foto: fotograf Lie-Bertig / Lille Rødhette